Søndagstur med bilen

På sødag tok jeg en kjøretur med Jacinta. Kjørte opp setesdalen til brokke, over heia til Suleskard og videre til lysebotn. På tur gjennom setesdalen kjørte vi forbi tre rådyr og ei røy som gikk langs veien og gressa. Selvfølgelig lå kameraet godt plassert i veska ved siden av meg.
Men det ga meg en liten ide - så etter første stopp rigga jeg kameraet på gorillapod`en og satte på fjernkontroll og automatikk. Det ble til slutt 950 bilder langs landeveien av snø, vei og fjell. Men noe ble da bra.

Det var en fantastisk tur med litt ymse vær.
Regn og solskinn omverandre.
Jacinta var superfornøyd med å møte snøen igjen - det ble etpar småturer på henne også på turen. først en liten tur ved håhelleren i setesdalsheiene. Ingen sauer ute enda - så Jacinta fikk springe løs og herje i snøen. Gjett om hun koste seg.


Så satte vi oss i bilen igjen og kjørte inn til suleskard og videre til øygardsstølen. Det er herfra man går inn til kjeragbolten. Jeg gikk en liten del av løypa, ikke noe for små barn eller dårlige sko. Det var rimelig bratt og vanskelig å gå, men det var mange som tok turen innover alikevel. Traff folk begge veger. Noen hadde store sekker på ryggen, jeg tenkte at det var litt vel i overkant for å være klar for fjellets luner, det er jo bare en liten dagstur tross alt. Ikke så de veldig bekvemme ut heller disse sekkene. Men jøss da. Folk må jo drasse på hva de vil.


















Jeg tuslet turen videre, stoppet ved et lite vann og lot Jacinta vasse litt før jeg gikk tilbake og satte meg i bilen igjen.
Jeg måtte jo ha med meg veien ned til lysebotn når jeg først var kommet så langt.

Vel nede i lysebotn gikk det opp for meg hva sekkene var til.... En av gutta som hadde strenet forbi meg steg nemlig opp av en båt her nede ved kaia. De har selvfølgelig basehoppet fra kjerag, så de store ubekvemme sekkene var nok ikke så alt for tunge alikevel.
Hver sin lyst sier nå jeg... Jeg hadde mer enn nok med å gå langs "stien" oppover, lurer på om de hadde nok med sine hopp?
Etter å ha grublet et lite øyeblikk over dette satte jeg meg i bilen igjen og vendte hjemmover igjen.

Takk for turen Jacinta

Desemberhøsten

for det første så bryter jeg nå en lang tradisjon - med å bare skrive i bloggen en gang i året, jeg er en hund etter tradisjoner, men siden jeg ikke har andre som leser dette enn meg selv - hva spiller det vel for rolle.

Idag er det 12 dager igjen til Jul, ute er det mørkt og regner. Det er jeg egentlig ganske glad for, fjorårets vinter om enn vakker ga meg en liten pekepinn på at jeg nok ikke kommer til å bli verdensmester på ski. Så jeg takker for hver dag jeg kan gå på tur med Jacinta uten å ha verken planker eller truger på beina.

Høstens blåst og nedbør har fart ille med treningsplassen vår på kjærrane. Banen er blaut og glatt, Den flotte bjørka, som nok drakk unna endel av fuktigheta orket ikke mer - og deisa i bakken ei stormfull natt.

I de siste dagene som frosten har meldt sin ankomst har alle nedbøren ført til frostsprengte fjell. Nå er veien helt stengt, men det tar vel ikke veldig lang tid før den åpnes igjen. Det kommer an på fjellet og sikringen.

Julestemninga har ikke tatt helt av enda så det blir vel siste liten shopping de siste dagene før jul tenker jeg.

Skylder litt på albuen min og, går til fysioterapaut og har fått forbud mot å bære. Betennelse i bicepsen. Er det mulig.

Vel vel, kommer vel kanskje ett innlegg igjen om en stund.

Vennlig hilsen ikkeblogger Johannessen

Blogging er nok ikke helt min stil.....

På maandag pakket jeg bilen og satte nesen mot Sandefjord. For første gang på lenge skulle jeg besøke Silje og dyrene på hytta.
Silje og jeg har vært venninder lenge - men stor avstand og et tettpakket dagsprogram gjør at man ikke altid får tid til å møtes.
Men endelig klaffer det.
Jeg får treffe Fanta, den nye stjerna. Fanta og Jacinta er utrolig like, de har de samme faktene. Det er så utrolig morro å se de. Desverre var Fanta halt i et frambein, så de to fikk ikke hilse ordentlig på hverandre. Det får bli en annen gang.



Og så traff vi pus, verdens mest sjarmerende katt. Og en verdensmester på musejakt.
Pus er ikke redd for noe - hun hoppet rett ned på terrassen for å ta de besøkende i øyesyn. Men fant fort ut at man holder seg litt på avstand av hunder man ikke kjenner. Jacinta ble litt i overkant virrete.





Jacinta visste ikke helt hvordan hun skulle forholde seg til dette lille vesenet, så det var greiest å ha ballen i munnen, så kunne man la all frustrasjonen gå ut over den. Hun ville gjerne snuse, men var ikke helt fremmed for å jage heller.


Tusen takk Silje for en hyggelig hyttetur - jeg koste meg masse, og det var kjempekoselig å treffe deg igjen.
håper ikke det blir like lenge til nestegang.

Ann Helen

tur i sommervarmen

Idag er det torsdag igjen,

Torsdager, hvertfall vår og høst er det samme som terrengkarusell. Siden jeg normalt jobber natt har jeg lagt meg til en vane å gå karusellen med pensjonistene og skiftarbeiderene på dagen. En flott anledning til å komme ut i forskjellige løyper og terreng jeg ikke kjenner fra før.

Dessuten tror jeg ikke hjerte mitt hadde hatt godt av å starte på fellesstartene, litt for mange bein om løypa, jeg missliker sterkt å stå, gå eller løpe i kø. Og kan ikke fordra at man har forrkjørsrett i løypa bare fordi man skal forbedre sin egen personlige rekord.

Nei jeg tar turen på dagen, nyter naturen og alt den har å by på og gleder meg over alle de harde oppoverbakkene som øker hjertefrekvensen på en mye bedre måte. Tempoet kan jeg justere helt som jeg ønsker - og selv om man viser hensyn trenger man ikke kaste seg inn i nærmeste kratt fordi en eller annen dust kommer halsende.

Idag har vi gått krokvannet rundt på kjærrane - løypa var ca. 6.6km med variert stigning. og med innlagt bading for Jacinta - hun vasser da hvertfall.

Har desverre ikke bilder fra denne turen - så jeg legger med bilde fra turen igår, Bervannet rundt. Jeg liker vann.



Også dette en flott tur med masse stigning i starten. Synes alle løypene i området har den samme trallen der, masse stigning i starten. Det er et sant h.....
Men fikser du det får du en flott tur etterpå og kanskje får du nyte utsikten fra toppen også, mellom trærne.

Prøver meg som blogger....

Etter mye fram og tilbake har jeg nå valgt å spre mine tanker på nettet. I første omgang kommer de nok til å handle om hunden min, Jacinta og undertegnede og hva som rører seg i vår lille verden.
Det fine med blogger er at om du ikke liker de, trenger du ikke lese de. Er du nyskjerrig og ønsker å se hva som rører seg i mitt lille hode - ja da er det bare å henge på.
Det meste kommer nok til å dreie seg om naturen rundt byen min, eller dit jeg velger å tusle med min lille bil.



Dagens lille bilde er fra en tur på odderøya hjemme i byen. Kjørte ut hit og hadde lunch i det fine været.

Flere bilder kommer... ;)

Ann Helen